♥ TingelIngrid ♥

Det hersker ingen tvil. Det er stort å bli 6 år, og snart skolejente. Dagen ble startet med bursdagssang på soverommet og pakke fra Liverpool. Inni pakka fra tante, lå det tingeling kostyme, som skulle på omtrendt før hun hadde kommet seg ut av senga. Så flott syns hun det var. Så det har vært kjolen hennes i dag. Søteste. Hun hadde også en selvlaget grønn krone liggende på rommet sitt, som jeg skrev "INGRID 6 ÅR" på, så den har også vært følgesvenn i dag.

 

Hun fikk mange andre gaver også, men de skal jeg skrive om litt etterhvert. Må jo ha bilder av gavene i bruk også. For det er selvfølgelig skikkelige gaver man gir til en seksåring. Jeg har vært så stolt av henne i dag. Det merkes virkelig at hun har blitt stor jente, og jeg blir bare mer og mer overbevist om at skolestart kommer til å gå kjempefint. Men, tilbake til tingeling kostyme. Hun har jo ønsket seg tingeling, så dette var midt i blinken, og når vi i tillegg begynte å kalle henne for tingelingrid, ja, da fløy hun rundt i stua her, vakrere finnes ikke. Det gjør virkelig ikke det.

♥ Hekta på TV spill ♥

Vi har hatt to fantastisk flotte dager her i Sande. Sola har strålt fra skyfri himmel, og badebassenget har også blitt tatt frem. Son pinsa i fjor, var ogdå årets pinse varm og deilig, så vi har kost oss ute io hagen i to hele dager. Utrolig deilig.

 

Men, det har jo ikke vært bare supert vær sånn før pinse, så det har blitt mye innelek på oss. Så for en stund siden, så bestemte vi oss for å ta frem noen av spillene til PlayStation, og Ingrid ble helt hekta med en gang. Og spiller Burnout som om hun aldri skulle ha gjort annet. Hun kommer til å bli mye flinkere enn både Øyvind og meg, om denne interessen holder. Utrolig gøy å se på.

♥ Han frykter ingenting ♥

Cornelissen vår er litt av en tøffing. Han lærte seg å klarte opp sklia på 17 mai (faktisk), og da var det gjort. Han klarta opp, som om han aldri hadde gjort annet. Dessverre, så skjønte han ikke at han måtte sette seg på rumpa for å skli ned, så han rutsja ned på magen, med hodet først (flere ganger). Heldigvis gikk det helt fint, og han syns det var kjempegøy. Så nå bare sklir og sklir han. Lurer på om han tør å skli ned i bassenget i sommer.

 

 

 

♥ Hjemmestrikka bunad fra mormor ♥

Ingrid og Cornelis har vært som barn flest på 17.mai. Gira og trøtte på samme tid. Men de har klart seg bra syns jeg. Vi så på toget i Drammen, hvor det er litt flere folk, og litt lengere tog enn det vi er vant til, så de ble begge ganske utolmodige på slutten. Men, heldigvis så hjalp det med mat på Burger King etterpå (kanskje ikke helt 17.mai middag, men ungene storkosa seg på lekerommet).

 

Ingrid var kjempestolt av den nye bunaden sin også. Hjemmestrikket av mormor herself. Alle som har sett Ingrid i bunaden har også sagt at den var fin, så vi er strålende fornøyd. Helt nydelig var hun. Lille prinsessa vår. Mammahjertet sprekker nesten. Nydeligeste lille SuperIngriden min.

♥ Heldigvis fant vi sykkel ♥

I går ettermiddag dro vi ut. Øyvind, Cornelis og jeg, for å finne den perfekte sykkel til Ingrid. Vi hadde sett oss ut en sykkel på nettet, som vi visste at de hadde på XXL på gulskogen. Stakkars Cornelissen, ikke nok med at han hadde hatt lang dag, men han var kjempetrøtt og sulten, når vi kom frem. Og vi stod i kø i laaaaange tider, før vi fant ut at sykkelen vi hadde sett oss ut, dessverre var et par cm for høy.

Jeg ble kjempeskuffa, for jeg var redd for at vi skulle ende opp med å ikke ha noe å gi henne på dagen hennes. Det hadde vært nedtur det. Men, heldigvis var det en G-sport butikk i 2 etasje på gulskogen, så da traska vi opp dit, bare for å se. Og hva fant vi? Jo, verdens råeste jentesykkel. Skikkelig SuperIngrid style. jeg lover deg, den er mye finere i virkeligheten enn den er på bilder. De hadde bare en igjen, så jeg bestemte meg garske raskt. den var også 300,- billigere enn den andre vi hadde sett oss ut, så jeg er storfornøyd med kjøpet. Nå kan mandag, og 6årsdag bare komme.

♥ Bursdagsgaven til 6 åringen vår ♥

Ingrid blir hele 6 år til mandag. Det er bare 6 dager til det. Herrejemini. Har jeg virkelig vært mamma i 6 år? Har jeg virkelig fått lov til å nyte mammalivet i så mange år allerede? Skolejente snart, og jeg aner ikke hvor tiden ble av. Hun er verdens floteste og herligeste jente, og jeg er veldig stolt for at jeg får være mammaen hennes. Tenk, så heldig jeg er.

Bursdagsgaven i år blir sykkel. Storjente sykkel, uten støttehjul (siden hun nå har lært seg å sykle uten). Tror vi kjøper en fiskestang også, men mulig hun får den i sommergave. Det blir jo endel gaver på dagen, så noen gaver kan man fint utsette. Håper hun blir glad for sykkelen, og at vi kan få brukt den mye i sommer.

Kaken er bestilt fra kakemomsen.no, og jeg er kjempespent på hvordan den blir. Ingrid er veldig opptatt av tingeling, så jeg håper hun liker kaken (som selvfølgelig har bilde av tingeling på seg). Også er det jo fri på bursdagen hennes også, så vi får hele dagen sammen med henne. Så jeg har planlagt å vekke henne på morningen, og hun skal få spise frokost i senga si. Dagen kommer til å bli helt super.

♥ Stavekontroll ♥

Ingrid har fått masse skryt for sin interesse for bokstaver i barnehagen. Jeg fikk faktisk vite her om dagen, at hun er den eneste av førskolebarna som kan alfabetet utenatt. Det gjør en mamma stolt det. Hun er så absolutt klar for skolen nå. Og jeg er kjempeglad for at det også ser ut som om hun får den oppfølgingen hun trenger. Det varmer ett mammahjerte.

Ingrid: Mamma, mamma hør nå! K-O-K-O-S-B-O-L-L-E-R, det blir kokosboller.

Jeg blir veldig overrasket egentlig, for det går så utrolig fort, og hun har en læringskurve som bare går rett opp. I dag er jeg en veldig stolt mamma.

♥ Og så kom regnet ♥

Da startet det. Langhelg med regn, var ikke helt det jeg hadde sett frem til. Men, vi får vel gjøre det beste utav det. det er heldigvis ikke så innmari kaldt ute, så kanskje vi kan hoppe litt i regnet. Vi får se an dagen i morra. Heldigvis så har vi tatt vare på de dagene vi har hatt godt vær. Vi har vært mye ute, og har lekt og kost oss. Jeg elsker hagen vår, og gleder meg til vi får plana ut, og får på plass de tingene vi har planlagt der ute. For vi har stor og flott hage, plass til mye lek og kos.

 

Trampolina har jo sin faste plass, men vi mangler både huskestativ, sandkasse og lekestue. Så jeg kan nesten ikke vente til vi får det på plass. Alle burde ha muligheten til en sånn stor hage. For selvom det er jobb, så er det verdt det.

♥ Mamma, vi drikker ØL! ♥

Ingrid ble med meg hjem tidlig fra barnehagen i dag, siden jeg hadde møte der. Så vi kjøpte Pepsi Max og boller på vei hjem, og har kost oss ute i sola, mens Cornelis har sovet godt i senga si. Deilig med mor datter tid. Er ikke ofte jeg får vært sammen med henne helt alene, og jeg tror Ingrid likte det også. Mens vi sitter der i solveggen og koser oss med Pepsien vår, så utbryter hun:

Ingrid: Mamma, ikke sant vi drikker ØL?
Jeg: Nei, vi gjør vel ikke det!
Ingrid: Ja, men vi later som!

♥ Sola skinner og jeg er så..... Vel.. er vi glade? ♥

Dette er egentlig ganske typisk Norge. Hvert år når sola begynner å varme, og vi skal trekke ut fra stuene våre. Da blir det bråk. Hvert eneste år. Det slår aldri feil. Og hvert eneste år sitter jeg med en luten bismak i munnen, når jeg feirer 17. mai. Jeg har egentlig mest lyst til å boikotte hele greia, men jeg har barn, så jeg velger å gå ut likevel. Det er ikke det at jeg ikke er glad i denne dagen, jeg elsker den egentlig. Ønsker at dagen skal bli flott og fin, både for ungene og for meg selv. Men, den bismaken forsvinner ikke, uansett hvor mye kake og is jeg spiser. 

For vi har virkelig glemt hva dette landet står for. Det er ikke så lenge siden vi husket, men for hvert år som går, så får vi nordmenn dårligere og dårligere hukommelse. Det er bare to år siden vi husket hva som er viktig i samfunnet vårt. Og selvom det var en grusom og tragisk hendelse som skulle til før vi husket det, så husket vi det. Vi stod sammen, vi løftet opp roser og flagg og stod sammen og vernet om landet vårt og dets verdier. De verdiene som er så viktige for oss. verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet og samhold. De verdiene som knytter oss sammen på tvers av tro eller hudfarge. de verdiene som gjør oss til verdens beste land å bo i. I en stakket stund, så var samtlige politikere venner, ingen snakket om grensesetting og tiggerforbud. Ingen snakket høyt om hat, og de få som kanskje prøvde seg, ble kneblet ganske fort. Vi ville rett og slett ikke høre på. Vi ville stå sammen.

Så gikk tiden, og vi glemte kanskje ikke, men det ble mer fjernt for oss. Vi glemte kanskje litt at det faktisk var en etninsk norsk, som var skyld i den verste krigshandling i Norge siden 2. verdenskrig. Han ble dømt og satt i fengsel, og ble borte. Avisene skrev ikke mer om han, og vi begynte sakte men sikkert å gli tilbake til normalen. Den normalen som vi ikke viser til resten av verden. Den normalen som innebærer å snakke høyest, forby alt man ikke liker, og stenge alle grenser for mennesker som ikke ser ut som deg. 

Det er mye jeg kan forstå at noen mener. Som f.eks å stenge alle grensene. Ikke slippe inn fler. Låse Norge og kaste nøklen. Jeg kan forstå at noen tenker slik, ikke fordet jeg støtter tanken, ei heller fordet jeg er enig. Jeg kan skjønne at noen lider av kulturelt mindreverdighetskompleks, men det har ingenting med innvandringen å gjøre, ei heller at noen små barn på en flerkulturell skole ønsker å gå med selvlagde flagg på 17. mai. Nei, det mindreverdighetskomplekset kommer rett og slett av at noen har blitt så ivrige på å rette pekefingeren mot andre, at de har mistet seg selv. Og når man ikke vet hva man tror på, står for eller hvem man er, ja, da kan dette mindreverdighetskomplekset dukke opp. Og den eneste som kan gjøre noe med det, ja, det er deg selv. Kanskje det er på tide å løfte seg selv opp litt, istedenfor å tråkke alle andre ned. For når alle innvandrerne er borte, hva blir da det neste? Nordlendingene? Bergenserne? Trønderne? Alle som ikke har passat? Til slutt vil man jo stå ganske så ensom igjen.

Jeg kan også forstå at noen sånn som RIMI Hagen (som virkelig jobber for penga sine *kremt*), er livredd for at han skal måtte betale noen tusenlapper ekstra i skatt. Siden de pengene ikke kommer han til gode en gang (for det offentlige helsevesnet har jo aldri hjulpet han). Så jeg kan se at dise rikingene stemmer Høyre, som vil kutte i alt som heter støtte. Men, kanskje det ville ha vært enklere å starte i andre enden. Kanskje, og bare følg med nå. Kanskje det hadde vært lettere å hjelpe folk i jobb, istedenfor å straffe de for at de ikke er det. La meg komme med et eksampel. Min datter på snart 6 år, er sjelden gira på å stå opp om morran, og jeg kan selvfølgelig løfte henne ut av senga, og kle på henne med makt. jeg kan true med å ta fra henne bamsen, TV, CD spilleren etc etc. Men, det hjelper jo ikke, ungen ligger der fremdeles hun. Men, hvis jeg derimot sier noe sånt som "Ingrid, vis du står opp nå, så skal du få honning på brødskiva di i dag", mye lettere å få henne opp da. Hvis vi vil at det skal være lukrativt å jobbe, hvis vi vil ha flere mennesker ut i jobb (for det finnes flust med arbeidsføre på trygd), så må vi legge til rette for at de skal fungere i en jobb. For å sitere Knut Nærum "Jeg ser for meg en ordning som ligner mer på den man har innført på de fleste av verdens brygger. I stedet for å henge opp et skilt med teksten FORBUDT Å DRUKNE HER har man hengt opp livbøyer."

♥ Farmor /Oldemor 90 år ♥

På lørdag tok vi turen opp til Eidsvoll, for å feire min farmor (og barnas oldemor), som ble hele 90(!) år på fredag. Unga fikk finstasen på seg, og etter to timer i bil, så kunne vi endelig strekke litt på bena. God mat og nydelige kaker ble fortært, og litt lek ble unnagjort, før sukkeret begynte å virke i negativ forstand. Når vi kom hjem hadde vi to stuptrøtte unger, som sovna omtrendt før hodene traff putene.

 

 

 

 

En kjempekoselig dag, selvom det dessverre ikke var så mange fra familien som dukka opp (de fleste feira nemlig dagen på fredag). Unga storkosa seg, og farmor ser veldig bra ut (til å være 90 år). Vi har allerede planlagt å besøke henne snart igjen.